Det du trenger å vite om Krym

Spørsmål 1: 

Har Krym alltid vært russisk? 

Svar: 

Nei. 

Krym har en langinteressant og komplisert historiemed menneskelig aktivitet som strekker seg tilbake til minst 80 000 f.Kr. Gjennom tidene har halvøya vært befolket av kimmeriereskyteregoterehunerebulgarergrekerekumanere og slavere. På 1200-tallet erobret mongolene store deler av Krym og opprettet Krymkhanatet i 1443. 

Krym ble annektert av det russiske imperiet i 1783. Halvøya skiftet hender flere ganger i de turbulente årene etter første verdenskrigfør den ble en del av Sovjetunionen i 1921. Ett år senere ble den inkludert i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (RSFSR)selv om den hadde stor politisk autonomi. Den ble overført til Den ukrainske sovjetiske sosialistiske republikk (URSR) i 1954. 

Da Sovjetunionen kollapset i 1991ble Krym en anerkjent del av et uavhengig Ukraina. Hvis vi betrakter det russiske imperiet og RSFSR som “russisk”var Krym under russisk kontroll bare i 168 år. Det utgjør omtrent 5,6% av Kryms historie. 

 

Spørsmål 2: 

Hvem er krymtatarene? 

Svar: 

Krymtatarene har sine røtter i de tyrkiske stammene som migrerte til regionen i tidlig middelalder. 

Under Russlands og Sovjetunionens regjeringstidervar mange krymtatarer utsatt for forfølgelsetvangsdeportasjon og eksil. I løpet av den sovjetiske periodensærlig under Stalins regimeble krymtatarene utsatt for ytterligere undertrykkelseinkludert massedeportasjon i 1944hvor opptil 46% av befolkningen døde. 

Krymtatarene har et distinkt språk og kulturog de er hovedsakelig muslimer. 

Siden Russland annekterte halvøya i 2014har krymtatarene vært utsatt for undertrykkelse av deres politiskespråkligereligiøse og minoritetsrettigheter. 

 

Spørsmål 3: 

Hvorfor ble Krym overført til Ukraina i 1954? 

Svar: 

Primært av praktiskelogistiske og økonomiske årsaker. 

Etter andre verdenskrig bestemte den sovjetiske ledelsen at utviklingen av halvøya krevde konsolidert administrasjonnoe som førte til at Krym ble plassert under ukrainsk myndighet innenfor Sovjetunionen. De sterke kulturelle og økonomiske forbindelsene mellom fastlands-Ukraina og Krym ble brukt til å rettferdiggjøre overføringen. 

Betydelige infrastrukturprosjekter ble gjennomført i URSR-årene (1954–1991). Byggingen av Kakhovka-demningen og Nord-Krymkanalen muliggjorde overføring av vann fra Dnipro til Nord-Krymnoe som bidro til en omfattende utvikling av jordbruket og bosetting av områdene krymtatarene hadde blitt deportert fra. 

Den ukrainske administrasjonen spilte også en avgjørende rolle i utviklingen av Kryms turistindustrinoe som gjorde det til ett av de mest attraktive reisemålene for borgere i Sovjetunionen og Warszawapaktlandene. Dette bidro til den raske veksten av byer og infrastruktur på halvøya. 

I motsetning til russiske påstanderfinnes det ingen bevis som støtter tanken om at Nikita Khrusjtsjov ga Krym til Ukraina i beruset tilstand. 

 

Spørsmål 4: 

Er befolkningen på Krym etnisk og/eller språklig russisk? 

Svar: 

Til en viss gradja. 

Det demografiske landskapet på Krym har gjennomgått betydelige endringer gjennom årenehovedsakelig på grunn av russifiseringspolitikken til det russiske imperiet og Sovjetunionen. Historiske hendelser som den etniske rensingen av den krymtatarske befolkningen i 1944og påfølgende befolkningsvekst i regionen fra 1960-tallet og utoverhar spilt en viktig rolle. 

Ifølge den ukrainske folketellingen i 2001identifiserte flertallet av befolkningen (58,5%) på Krym seg som russisk. De som identifiserte seg som ukrainere og krymtatarer utgjorde henholdsvis 24,4% og 12,1%. 

Til tross for konstitusjonelle bestemmelser som erklærer ukrainskrussisk og krymtatarsk som likestilte språk i Den autonome republikken Krymhar russisk blitt det dominerende språket blant lokalbefolkningen. 

 

Spørsmål 5: 

Ønsket befolkningen å bli en del av Russland i 2014? 

Svar: 

I 2014 var det en merkbar separatistisk stemning på Krym sammenlignet med andre regioner i Ukraina. Men separatistene utgjorde et mindretall. 

Før 2014 var mange innbyggere på halvøya fornøyd med status quo. Som en autonom republikk innenfor Ukrainahadde Krym sitt eget regionale parlament (Den autonome republikken Kryms øverste råd)og de hadde særskilte rettigheter. 

En undersøkelse gjennomført i 2013 avslørte at 53% av befolkningen foretrakk at Krym forble en autonom del av Ukrainamens en betydelig minoritet på 23% uttrykte ønske om å bli en del av Russland. Imidlertid er det viktig å merke seg at til tross for denne stemningenmanglet Russisk enhet-separatistbevegelsen betydelig politisk innflytelse og oppnådde ikke mer enn 4% av stemmene i lokalvalg før 2014. 

 

Spørsmål 6: 

Hva var folkeavstemningen om Krym? 

Svar: 

Et forsøk fra russiske okkupanter og lokale kollaboratører på å legitimere den ulovlige annekteringen av Krym. 

Etter den ukrainske Verdighetsrevolusjonen utnyttet Kreml den politiske uroen i Ukraina og invaderte Krym. 

Natt til 27. februar 2014 okkuperte russiske militære styrker flyplasserstrategisk viktige transportknutepunkter og objekter av betydelig økonomisk verdi. Lokale medier ble overtatt. Ukrainske militærbaser ble omringet og gitt ultimatum om å overgi seg. 

Samtidig okkuperte militante fra det marginale partiet Russisk enhet Den autonome republikkens øverste råd i Simferopol og kunngjorde at det skulle avholdes en folkeavstemning om Kryms status 17 dager senereden 16. mars 2014. 

Det var ingen former for åpenoffentlig diskurs før folkeavstemningen. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) erklærte den som illegitim. De sendte ikke valgobservatørerog hele prosessen ble gjennomført mens en utenlandsk militærmakt kontrollerte valglokalene. Mange borgere nektet å anerkjenne folkeavstemningen og deltok ikke. 

Folkeavstemningen brøt åpenbart både den ukrainske grunnloven og grunnloven til Den autonome republikken Krym. Til tross for disse bruddene på juridiske og demokratiske prinsippererklærte makthaverne at en overveldende majoritet på over 95% hadde stemt for Kryms “gjenforening” med Russland. 

Bare fem dager senere ble Krym offisielt annektert av Den russiske føderasjonen. Handlingen var svært kontroversiell og ble fordømt av store deler av verdenssamfunnet. 

Spørsmål 7: 

Hvorfor annekterte Russland Krym? 

Svar: 

Annekteringen av Krym var en kompleks og mangefasettert geopolitisk manøver drevet av ulike strategiske hensyn. 

Offisielt uttrykte Russland stor bekymring for sikkerheten og rettighetene til den russiskspråklige befolkningen på Krym i et politisk ustabilt Ukraina. I tillegg var det bekymringer for fremtiden til Russlands Svartehavsflåte som var stasjonert i SevastopolKryms største byselv om det ikke var et problem på dette tidspunktet (Russlands leieavtale for marineanlegget på Krym hadde blitt forlenget til 2042). 

Imidlertid tjente annekteringen sannsynligvis flere andre russiske formål: 

1. Undergrave den ukrainske Verdighetsrevolusjonen: Ved å annektere Krym ønsket Russland å fremstille den ukrainske revolusjonen som en fiaskoog dermed dempe folkelige opprør mot autokratiske regimer – noe president Vladimir Putin har vist at han frykter. 

1. Øke presset mot Ukraina: Annekteringen av Krym gjorde at Russland kontrollerte viktige territorialfarvanninkludert Kertsj-stredet. Russland begrenset Ukrainas tilgang til Svartehavet gjennom Azovhavet ved å bygge Krymbroen over stredet. 

1. Forhindre muligheten for at Ukraina slutter seg til NATO: Annekteringen satte effektivt en stopper for enhver diskusjon om at Ukraina kunne bli med i NATOda territorielle tvister er en hindring for medlemskap. Dette tiltaket var i tråd med Russlands bredere strategiske mål om å forhindre utvidelsen av vestlige militære allianser inn i det Russland oppfatter som sin innflytelsessfære. 

1. Legge grunnlaget for fremtidig aggresjon: Annekteringen av Krym la grunnlaget for Russlands fullskala invasjon i 2022. 

Oppsummertmens Russlands offisielle begrunnelse for å annektere Krym var å beskytte sine interesser og rettighetene til krymrusserevar snarere grunnlaget et bredere geopolitiske målinkludert undermineringen av Ukrainas suverenitet og avskrekking mot å inngå vestlige allianser. 

 

Spørsmål 8: 

Hvordan har den russiske okkupasjonen påvirket halvøya siden 2014? 

Svar: 

Under russisk militærstyre har Krym opplevd en drastisk forverring av menneskerettighetssituasjonen. 

Etter annekteringen skylte en bølge av undertrykkelse over halvøya. Det er gjennomført tvungne forsvinninger rettet mot krymtatarer og pro-ukrainske aktivisterforfølgelse av uavhengige advokater og journalisterrestriksjoner i grunnleggende friheterinkludert ytringsfrihetforsamlingsfrihetforeningsfrihet og trosfrihet. 

Behandlingen av krymtatarer har vært særlig brutal. Okkupasjonsregimet har aktivt undertrykket krymtatarenes språk og kultur. Kort tid etter invasjonen i 2014 stengte de ned den krymtatariske TV-kanalen ATRog i 2016 forbød de det krymtatariske folkets politiske organMejlis. 

Siden februar 2022 har undertrykkelsen av dissidenter og menneskerettighetsforsvarere i det russisk-okkuperte Krym eskalert betydelig. 

For mer informasjon: 

• NHC Policy Paper 12014: UkraineRussia crisis: Q&A: breaches of international law and human rights issues. 
• Human Rights Violations in Crimea and in Eastern Ukraine. 
• NHC 8 spørsmål og svar om Ukraina 
• International presence in Crimea needed.